Innland Magasin | NORGES GRØNNE MOTOR | 12. Først ute med effektiv CO2-fangst
1336
page-template-default,page,page-id-1336,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Einar Stuve og Tord Rindal med råmaterialet inne i anlegget på Rudshøgda. Foto: Geir Olsen

Først ute med effektiv CO2-fangst

– Innimellom tenker jeg at vi driver med små månelandinger her hver eneste dag, dette er Norges første kommersielle karbonsluk, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi. Biri-bedriften har bygget en fabrikk som effektivt flytter CO2 fra atmosfæren til et stabilt karbonlager i jordsmonnet. Metoden er basert på fotosyntese, pyrolyse og biokull.

Pyrolyse er oppvarming uten tilgang til oksygen, det er jo en eldgammel teknologi, som i alle år har blitt brukt til å produsere blant annet trekull og tjære, sier Stuve.

– Ved Oplandske sitt anlegg på Rudshøgda er prosessen industrialisert. Råstoffet er biomasse som skogsflis som varmes opp til 650 °C. De brennbare gassene fordamper og forbrennes uten at karbonet brenner opp.

– I utløpet av reaktoren får vi biokull av ypperste kvalitet med over 90 prosent rent karbon sier Stuve.

– Det er energien i råstoffet som driver prosessen, uten at vi trenger å tilføre energi.

 

Lagrer karbon i hundrevis av år

Det geniale med metoden er at det er fotosyntesen som fanger CO2 fra atmosfæren og danner biomasse som inneholder karbon. Normalt frigjøres CO2 igjen når planta råtner eller forbrennes. Gjennom pyrolyse klarer vi å ta vare på ca. 50 prosent av karbonet i planten som biokull.

– Biokull blir ikke brutt ned, og det råtner ikke. Derfor kan det lagres i flere hundre år uten å bli pumpet ned i dype sedimenter i Nordsjøen. Biokull kan lagres og forbedre kvaliteten på jord i ei blomsterpotte, i kjøkkenhagen, i landbruket eller i skogen, forteller Stuve.

Stabil lagring av karbon i jordsmonnet er et ganske kraftig klimavirkemiddel, sier Stuve.

– Det gir en klimapositiv effekt. Mer presist – for hver eneste kubikkmeter med biokull som produseres og lagres bindes ett tonn CO2-ekvivalenter.

– Det kan gi store utslag på klimaregnskapet om en tar biokull systematisk i bruk, påpeker Stuve.

 

Fra kloakkslam til biokull

I utgangspunktet er det tørrgran og råteskadet tømmer som blir benyttet i biokullproduksjonen på Rudshøgda. Men bedriften jobber aktivt med å benytte andre råstoffer, og ser blant annet på returvirke fra byggebransjen og flisblandet dyremøkk fra Norturas dyretransport.

– Med pyrolyseteknologi kan vi fiksere karbonet i de fleste organiske materialer, og vi ser for eksempel også på om kloakkslam kan være en kandidat. Det er fullt mulig å produsere biokull av det med dagens teknologi, sier Stuve.

– Det avgjørende er at biokull som produseres med basis i avfall og slam ikke brukes til matproduksjon. Biokull basert på urene masser kan heller benyttes som tilslag i eksempelvis betong.

 

Hva skal til for å oppskalere

Per i dag er det kun bruksegenskapene til biokullet som finansierer biokullvirksomheten. Biokullmarkedene er i tidlig fase. Biokull benyttes i mange sammenhenger, i landbruket som tilskuddsfôr til husdyr, blandet inn i husdyrgjødsel for økt gjødselverdi eller som en jordforbedrer. I urbane miljø brukes biokull til å etablere grønne lunger som samtidig fordrøyer overflatevann ved styrtregn. I industrien benyttes biokull i ulike filter og renseprosesser. Biokull kan også erstatte fossilt kull i smelteverksindustrien, men da er ikke teknologien karbonnegativ, da biokullet forbrennes i prosessen.

Biokull har en kostnad som nå i starten i mange tilfeller er for høy til at det tas i bruk i stort monn.

– For at det fulle klimapotensialet ved pyrolyse skal realiseres bør det bli like naturlig å få betalt for karbonlagring som å betale avgift på CO2-utslipp. Det samfunnet trenger, er en strategi for bruk av biokull, mener Stuve.

– Det burde være et viktig poeng for myndighetene å stimulere norske bønder til å bruke biokull i driften, sier han.

– På den måten ville vi kunne lagre store mengder CO2 med lav tiltakskost og samtidig få bedre dyrevelferd og økte avlinger. Det kaller jeg vinn-vinn, avslutter han.

 

Vi arbeider med industrielle prosesser der vi binder karbonet i kullet, samtidig som vi utnytter varmen fra prosessen inn i våre fjernvarmeanlegg.