Innland Magasin | NORGES GRØNNE MOTOR | 14. Klimafokus i fjellheimen
1338
page-template-default,page,page-id-1338,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Store opplevelser i istunnelen ved foten av Galdhøpiggen. Foto: Cathrine Dokken, Kreativ Strek

Klimafokus i fjellheimen

I Jotunheimen er klimaendringene et faktum. Isbreene smelter i stadig høyere tempo, og tregrensen kryper oppover. På 1850 meters høyde, ved foten av Galdhøpiggen, ligger Klimapark 2469, mens du finner Norsk Fjellsenter i Lom sentrum.

Vi arbeider for å bevisstgjøre turister, lokalbefolkning og politikere om konsekvensene av global oppvarming. Det er få steder hvor dette blir tydeligere enn her i fjellheimen, sier daglig leder Mai Bakken.

– Her på Norsk fjellsenter jobber vi i skjæringspunktet mellom natur, kultur og klima innenfor en lang rekke fagdisipliner, som biologi, geologi, glasiologi og arkeologi – alt sett i relasjon til klimaendringene, sier hun.

I Klimaparken er det tilrettelagt for informasjon og formidling gjennom gangbaner som forteller om lokal flora og fauna, og ikke minst hvordan dyr og planter påvirkes av klimaendringene. Løypa ender i istunnelen, en 365 kvadratmeter håndhogd tunnel med både skulpturer og kinosal. Her handler det om permafrost og klimaendringer i høyfjellet.

Men issmeltingen har også en spennende side. På Norsk fjellsenter kan besøkende se utstillingen Bergtatt, med unike gjenstander som har dukket opp etter som isen har trukket seg tilbake. Isen gir optimale bevaringsforhold, og her kan du blant mye annet se og bli kjent med Norges eldste ski, klær og sko. Norges eldste klesplagg er en kjortel i ull som er nærmere 1700 år gammel.

– Dette er gjenstander som er funnet her i området, og som vi er så heldige å få låne av Kulturhistorisk museum, sier Bakken.

– Om ikke annet, har faktisk issmeltingen gitt oss muligheten til å se langt tilbake i vår egen historie, legger hun til.

 

I 2019 arrangerte Bakken og Norsk Fjellsenter Lomsløftet, en konferanse som samlet politikere, reiselivsaktører og andre beslutningstakere til en todagers samling. Målet var å komme frem til et forpliktende samarbeid for å realisere et reelt grønt skifte i reiselivet.

– Reiselivet står for store utslipp, særlig i forbindelse med transport, og det er nødvendig å ta dette på alvor, sier Bakken.

– Skal vi ha et reiseliv som består av å reise lengst mulig på kortest mulig tid, eller finnes det andre og bedre løsninger som kan bidra til utslippskutt? Hvordan skal det reiselivet se ut, og hvordan skal det gi tilstrekkelig økonomisk avkastning til at det går an å leve av det? spør Mai Bakken.

Blant svarene hun og konferansen kom frem til, var økt verdiskaping, kortere reiser med lengre opphold og mersalg av opplevelser og aktiviteter.

– Vi må gå fra å tenke kvantitet til å tenke kvalitet, sier Bakken.

– Hvilke unike opplevelser kan vi tilby, og hvordan kan vi få hver enkelt besøkende til å ha et lengre opphold på destinasjonen? Svaret er at vi må skape tilbud av så høy kvalitet og attraktivitet at folk velger å bli for å få med seg det destinasjonen har å tilby, sier hun.

– Det er vårt reiseliv 2.0.

 

Det planlagte Lomsløftet 2020 er foreløpig utsatt på ubestemt tid på grunn av kovid-pandemien. Bakken kan fortelle om gode besøk også under pandemien, og mener at reiselivskrisen også innebærer muligheter.

– Jeg er ikke ute etter å rosemale situasjonen for mange aktører i reiselivet som sliter tungt nå, sier hun.

– Men samtidig trenger vi omlegging, og det må skje raskt. Kanskje er denne krisen med på å skape innovasjon og nytenkning som vil vise seg å gjøre det lettere å realisere det grønne skiftet? avslutter hun.

Svaret er at vi må skape tilbud av så høy kvalitet og attraktivitet at folk velger å bli for å få med seg det destinasjonen har å tilby.