Innland Magasin | NORGES GRØNNE MOTOR | A4. högskolen innlandet
1356
page-template-default,page,page-id-1356,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
ARTIKKELANNONSE

Innlandets egen høgskole

Med sju studiesteder spredt over hele fylket er Høgskolen i Innlandet regionenes egne institusjon for høyere utdanning og et faglig kraftsentrum for utviklingen frem mot det grønne skiftet. – Planen er å skaffe oss universitetsstatus for å kunne bidra enda sterkere til regionenes utvikling, sier prorektor og samfunnskontakt Jens Uwe Korten.

Med landets høyeste andel eldre og laveste andel yngre, spredt bosetning og et relativt lavt utdanningsnivå har Innlandet et stort behov for omstilling. Samtidig har regionen helt særegne forutsetninger for å bidra til det grønne skiftet, med en utviklet industri, avanserte næringsklynger og store naturressurser, særlig i form av skog.

– Vår visjon er «sterkere sammen». Sammen med samfunns- og arbeidslivet i regionen har vi store ambisjoner om å være en regional kraft for innovasjon og utvikling, samtidig som vi skal bidra nasjonalt og hele tiden forholde oss til en internasjonal kontekst, sier Korten.

 

Bredt tilbud

I dag tilbyr Høgskolen i Innlandet (INN) studier innenfor en rekke fagområder. Studietilbudet spenner fra økologisk landbruk og bioteknologi via helse-, sosial- og idrettsutdanninger til økonomi, ledelse og innovasjon, film, tv-produksjon og spillutvikling, musikk, språk, litteratur og utdanninger for skole, barnehage og innen pedagogikk. Høgskolen tilbyr også doktorgradsutdanning innenfor fire satsingsområder: Anvendt økologi og bioteknologi, Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling, Innovasjon og tjenesteyting og Profesjonsrettede lærerutdanningsfag.

– Klimaendringene og det tap av naturmangfold vi nå ser eksempler på daglig, vil få varige konsekvenser. Behovet for grenseoverskridende løsninger vokser. Derfor trenger Innlandet og Norge et grønt skifte for å sikre en bærekraftig framtid. I denne prosessen har vi store ambisjoner om å være en pådriver, legger han til.

– Vi ønsker at denne tenkningen gjennomsyrer både forskning og formidling innenfor alle fagområder, sier han.

Som eksempel på tverrfaglige løsninger trekker Korten frem arbeidet med klimaregnskap, som INN har et sterkt miljø på. Her kombineres økonomiske prinsipper med klimakunnskap. Miljøpsykologi er et annet eksempel.

– Hva kan hver enkelt av oss bidra med i klimakampen, og hva skal til for at vi engasjerer oss og tar gode valg? Dette er spørsmål som kommer til å bli svært viktige i møtet med de utfordringene vi står overfor, sier Korten.

 

Bioøkonomi viktig

Bioøkonomi står sentralt ved INN, og er en satsing for fremtiden. Bioingeniørutdanningen er blant studiene med høyest søkertall, og på studiet økologisk landbruk får bare om lag 20 prosent av søkerne plass.

– Innenfor anvendt økologi er 70–80 prosent av phd-kandidatene våre fra utlandet, og vi er nå i ferd med å ansette et internasjonalt stjernelag av professor II-stillinger, forteller Korten.

– Her driver vi med kunnskapseksport som vil spille en stor rolle i fremtiden, også internasjonalt, sier han.

Blant INNs siste satsinger er opprettelsen av et forskningssenter for bærekraft og digitalisering i Kongsvinger. Senteret er finansiert av fylkeskommunen, kommuner, næringsliv og Høgskolen selv, og skal bidra til ny kunnskap om bærekraft og digital forretningsutvikling i samarbeid med både nasjonalt og regionalt næringsliv.

– Senteret vil være sentralt i vår satsing på å skape utvikling og grønn omstilling, sier Korten.

– Det er et eksempel på hvordan vi ønsker å arbeide som en regional kraft i tett samarbeid med omgivelsene og bidra til regional utvikling, sier han.

 

Vil søke på nytt

Hvordan bærekraft og sirkularitet gjør avfall og rest-råstoff til en ressurs for næringslivet, er et eksempel på problemstillinger senteret vil forske på.

– Digitalisering kommer til å bli viktig for å skape et grønt skifte og sikre en bærekraftig utvikling. For å nå dette målet må vi forstå hvordan næringslivet kan kommersialisere og drive forretningsutvikling med digitalisering og bærekraft i tankene, sier Korten.

I disse dager starter drøyt 7000 nye studenter opp på INNs seks fakulteter med til sammen 16 000 studenter og 1200 ansatte. Etter at høgskolens søknad om universitetsstatus ikke førte frem i 2018, er Korten og hans kollegaer klare til å satse på ny.

– Vi er like ved målstreken nå, og har styrket oss ytterligere siden 2018. I løpet av året søker vi på ny, og vi er optimistiske. Vi fungerer på mange måter allerede som et universitet, og skal snart bli det i navnet også, avslutter Korten.

Jens Uwe Korten
Her driver vi med kunnskapseksport som vil spille en stor rolle i fremtiden, også internasjonalt.