Innland Magasin | NORGES GRØNNE MOTOR | 08. Leder an i limtre-revolusjonen
874
page-template-default,page,page-id-874,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
«Treet» i Bergen. Foto: Tor Orset/Moelven

Leder an i limtre-revolusjonen

Limtre har eksistert i godt over 100 år, men det måtte nye tanker til for å få maksimalt ut av det sterke trematerialet. Moelven Limtre AS har ledet an i utviklingen.

Året er 1990, og planleggingen av olympiske vinterleker på Lillehammer er i gang. Visjonære idrettsledere, med støtte i norske myndigheter, utfordrer norsk trelastbransje: Er det mulig å bygge arenaene i tre, for å understøtte det norske preget lekene skulle få? En samlet bransje sa ja, uten helt å vite om det ville gå. Men det gikk over all forventning.

– Vikingskipet, som var den første utfordringen, har et takspenn på nærmere hundre meter uten støtte, og er utsatt for enorm snølast om vinteren. Det var klart at vi måtte videreutvikle limtre for at dette skulle gå bra, sier Rune Abrahamsen, administrerende direktør i Moelven Limtre.  Han forteller at limtre har en lang historie, først på kontinentet, men fra 1959 også i Norge.

 

Fleksibelt materiale

– Limtre produseres med en ganske enkel teknikk, der man sager planker, eller det vi kaller lameller, av tømmerstokken som så limes sammen i ønsket tykkelse. Det gjør treet mye sterkere, fordi svakheter som kvist, sprekker og annet. fordeles. Jo større dimensjoner av saget tre, jo større er sannsynligheten for feil og svakheter, og dette reduseres med limtreteknikken, forklarer han.

– Dessuten kan man jo produsere i dimensjoner som langt overgår ett enkelt tre. I praksis er det størrelsen på fabrikkhallen og transportmuligheter som setter grensene, sier han.

Når det gjelder styrken, er limtre like sterkt som betong hvis man måler mengde materiale. I volum er stål betydelig sterkere, men regnet etter vekt, matcher limtreet. Et annet trekk ved det smidige materialet som var som skapt for Vikingskipet, er bøyeligheten. Limtrelamellene er bøyelige, uten bruk av varme eller fuktighet.

– Det er egentlig bare å stille inn limpressa krumt, så materialet er som skapt for krumme konstruksjoner. Det krever veldig lite ekstraarbeid, forteller Abrahamsen.

 

Forsterkninger

For å klare belastningene på det enorme taket, måtte det forsterkninger til.  Fagverksløsningen som ble utviklet, innebar inn-
slissede stålplater med dybler – som bidrar til kraftoverføring i konstruksjonen. Både styrke og brannegenskaper ble testet, og resultatet var tilfredsstillende.

– Vikingskipet, som har et av Norges lengste tak, ble bygd med limtre som planlagt, og det samme gjaldt Håkons Hall på Lillehammer og ishallen på Hamar. Disse svære hallene ble ferdigstilt i god tid før OL, sier Abrahamsen.

Neste etappe i bruk av limtre kom like etter. Statens vegvesen fikk øynene opp for materialet, og det ble satt i gang en rekke forskningsprosjekter og prøvebruer for å teste om limtre kunne fungere som bæring for norske vegbruer. Det viste seg å fungere utmerket, og fra 90-tallet til i dag er det bygd mange hundre trebruer i Norge, som i dag er det landet i verden med flest og lengst trebruer.

– På samme tid ble det besluttet at det skulle bygges ny hovedflyplass på Gardermoen, og limtre sto nok en gang på planen, forteller Abrahamsen.

– Teknologien var jo i kontinuerlig utvikling, og det som trolig er Norges største takflate ble bygd med limtre med stål i knutepunktene. Det ble en spektakulær flyplass, og representerte nok en nyvinning med limtre, konstaterer han.

 

Brann i Trondheim

Etter at det brant på Nordre gate i Trondheim, fikk arkitektene gjennomslag for å bygge opp et kvartal i moderne stil, og med tre som hovedmateriale. Resultatet var det første høyhuset i tre. Det fem etasjer høye bygget sto ferdig i 2004. Rekorden ble slått av Bergen og omegn boligbyggelag, som kunne ferdigstille et 14 etasjer høyt trehus ved Puddefjordbrua i 2015. Med en høyde på 51 meter var «Treet» en stund verdens høyeste trehus.

Men eiendomsutvikler Arthur Buchardt ville det annerledes. Etter å ha sett bygget i Bergen, fikk han ideen om å bygge et enda høyere trebygg ved bredden av Mjøsa i Brumunddal.

– De første skissene var klare i 2015, og så gikk det slag i slag med kommunen, konsulenter, oss i Moelven og entreprenør, forteller Abrahamsen. I 2019 ble Mjøstårnet åpnet. En plakett fra selveste Guinness World Records dokumenterer at Mjøstårnet i dag er verdens høyeste trebygning.

 

Megatrend

– Det er en global trend å bygge høyt i tre, og det vil nok ikke vare evig at vi har den høyeste trebygningen, sier Abrahamsen. Selv om det ble eksportert limtre tidligere, har Moelven Limtre innsett at det ikke er videre bærekraftig å transportere tunge konstruksjoner over lange avstander. Dessuten er etterspørselen nasjonalt så stor at det ikke finnes mer kapasitet.

– Men den reisen vi har vært med på, har vært en inspirasjon for hele verden, og vi får oppmerksomhet som ledende på trebyggeri. Det betyr ikke at det er vi som skal lede an i volumutviklingen, sier Abrahamsen, som røper at han er blitt kontaktet av milliardæren Roman Abramovitsj for å bygge høyt i Moskva.

– Den kontrakten får gå til noen andre, avslutter Abrahamsen.

Mjøstårnet er verdens høyeste trebygning. Foto: Moelven
For å klare belastningene på det enorme taket, måtte det forsterkninger til.